Skjøtsel og bevaring av kantvegetasjon langs vassdrag

Livet i elvene er i stor grad avhengig av vegetasjonen langs elvekanten. Kantvegetasjon er også et grøntelement som binder grøntområder sammen – særlig i store monokulturer som jordbruksområder. Mange steder er kantvegetasjonen under press.

Kantvegetasjon gjenspeiles i et omfattende regelverk som setter rammer for tiltak. De mest sentrale lovene er vannressursloven, landbrukslovgivningen og plan- og bygningsloven. Disse lovene har imidlertid ulik innretning og forvaltes av ulike etater. Lovverket omhandles i veileder 2/2019 – Kantvegetasjon.

Link til veileder: http://publikasjoner.nve.no/veileder/2019/veileder2019_02.pdf

  • Jfr. vassressursloven § 11 skal det langs bredden av vassdrag med årsikker vannføring opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Formålet med dette (vassressursloven § 11) er å sikre at det opprettholdes en naturlig kantvegetasjon som ivaretar de økologiske funksjonene kantvegetasjonen har i naturen. Kantsonen skal hindre utrasing og forurensning , og gi levested (skjul, oppholdssted mv) for planter og dyr som har naturlig tilhold ved eller i vassdraget. Bredden vil derfor variere med de naturgitte forhold på stedet.
  • Grunneier er ansvarlig for å opprettholde kantvegetasjonen
  • Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet om kantvegetasjon
  • Kommunen skal fastsette bredde på kantvegetasjonen når noen krever det.
  • Det er krav til kantsone i forbindelse med skogbruksdrift, og grunneier plikter å se til at alle tiltak er i samsvar med lov og forskrift, samt ta hensyn til miljøverdiene (forskrift om bærekraftig skogbruk § 5 og retningslinje PEFC Skogstandard).
  • Jfr. forskrift om produksjonstilskudd skal sonen mot vassdrag i landbruksområder være tilstrekkelig bred til å motvirke avrenning for å få areal- og kulturlandskapstilskudd. Grunneier/foretaket må oppfylle kravene i begge regelsettene (forskrift om produksjonstilskudd og vassressursloven).
  • Etter forskrift om nydyrking skal det settes igjen en vegetasjonssone mot vassdrag med årsikker vassføring på minimum 6 meter.
  • I forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket og forskrift om nydyrking er det fastsatt minstekrav for bredden på vegetasjonssone/kantvegetasjonen mot vassdrag. Disse forskriftene fastsetter bredden i meter, mens vannressurslovens bestemmelse er tilpasset de ulike forholdene i forskjellige vassdrag ved et funksjonskrav.
  • Forskrift om plantevernmidler forbyr spredning av plantevernmidler i kantsoner og nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmiddelets etikett.
  • Er det nødvendig å ta ut kantvegetasjon i forbindelse med tiltak krever dette dispensasjon etter vassressursloven § 11, hvor fylkesmannen er myndighet.
  • Hvis fylkesmannen blir gjort oppmerksom på mulige ulovlige inngrep i kantvegetasjonen tar de kontakt med NVE før de vurderer mulig reaksjonsbruk (som anmeldelse eller reaksjoner etter vassressursloven)